DIKT OG DIGITALGRAFIKK
Velitsjka
Dikt av Blaga Dimitrova, gjendiktet til norsk av Siri, lest av Merete.
Denne vakre damen traff vi i Sofias travleste handlegate. Hun er minstepensjonist, og tvunget til å tigge til livets opphold. Historien hennes skal vi fortelle mer om!
Høstsang
Elisaveta Bagrjana
Har det ikke falt,
det siste løvet
på denne sene høsten?
Å, dager, skåret ut som perler,
spredt utover i sølen,
og dere, mine evig verkende sår ...
Dere lærte meg ingenting,
og kostet meg kanskje ingenting heller,
for jeg kan fremdeles drømme
og i drømmen kan jeg tro på -
at en sirkel av forherligede bedrag
skal komme flyvende i et gyllent skimmer
med et gjenopplivet håp.
Jeg vet ikke om dette garnet
skal veves til et segl
til min gamle båt,
som (som i eldre ballader)
vil ta meg frem til
en eller annen kjærlighets lyse havn ...
Men jeg vet - det skal bli et gyllent teppe
som jeg skal drømme søtt under
i en søvn som aldri tar slutt,
der jeg aldri mer blir forrådt.
Kvinne på veg alene
Blaga Dimitrova
Det er farlig og tungt
i denne verden, som ennå er mannens.
Bak hvert hjørne lurer
et bakhold av ubehagelige møter.
Og gatene gjennomborer deg
med nysgjerrige blikk.
En kvinne på veg alene
Ditt eneste forsvar
er din forsvarsløshet
Du forvandlet ingen mann
til en krykke å støtte deg på,
til en stamme å lene deg mot
til en mur som gir deg le.
Du tråkket ikke på noen mann
som var han en bro eller et springbrett.
Alene tok du fatt på vegen.
For å møte han som likeverdig
og elske han oppriktig.
Om du når langt,
eller faller ned i gjørma
eller blendes av vegen mens du går,
det vet du ikke, men du går målrettet på.
Selv om de knuser deg undervegs,
er selve ferden du går,
et mål i seg selv.
Kvinne på veg alene.
Allikevel går du på.
Og du stanser ikke.
Ingen mann kan
være alene slik
som en kvinne er det.
Foran deg senker mørket seg
som en låst dør.
Og om natten går aldri
kvinner på vegen alene.
Men solen kommer ved daggry
og låser opp for dem.
Men du, du går på, selv i mørket,
uten frykt i blikket.
Og hvert av dine skritt
er et tegn på tillit
til mørkemannen
som de skremte deg med så lenge.
Skrittene mot brosteinen gir gjenlyd.
Taktfast slår skritt mot stein.
En kvinne på veg alene.
De stilleste og modigste skritt
på denne ydmykete jorden,
som også, blant alle stjernene, er en
kvinne på veg alene.